Er enkeltmannsforetaket som jobber for deg en lønnsmottaker?

Arbeidstakerbegrepet i arbeidsmiljøloven blir nå presisert for å gjøre det enklere å skille mellom arbeidstakere og oppdragstakere.

Definisjonen avgjør om du blir beskyttet av arbeidsmiljøloven og de tilhørende forskriftene. For deg som driver leier inn et ENK kan det bety at du må betrakte vedkommende som arbeidstaker og betale lønn.

Fra 1. januar 2024 blir en arbeidstaker definert som “alle som utfører arbeid for og underordna en annen. I vurderingene skal det blant annet legges vekt på

• Om vedkommende løpende stiller den personlige arbeidskraften sin til disposisjon

• Om vedkommende er underlagt styringen, ledelsen og kontrollen til arbeidsgiver.

Ny definisjon av «arbeidstaker» (aml. § 1-8) fra 1.1.2024

«…enhver som utfører arbeid for og underordnet en annen. Ved avgjørelsen skal det blant annet legges vekt på om vedkommende løpende stiller sin personlige arbeidskraft til disposisjon, og om vedkommende er underordnet gjennom styring, ledelse og kontroll.

Det skal legges til grunn at det foreligger et arbeidstakerforhold med mindre oppdragsgiver gjør det overveiende sannsynlig at det foreligger et selvstendig oppdragsforhold.»

Falske enkeltpersonforetak

Skatteetatene kaller det: «Falske enkeltpersonforetak», «kvasi-ENK», «løsarbeid» ….«feilklassifisering». Det problemet –eller den risikoen – har mange navn og handler om en måte å innrette kjøp av arbeidskraft på som undergraver den norske modellen med arbeidsgiveransvar. Problemet er ikke nytt, men det skjer nå så mye på feltet og Skatteetaten jobber systematisk med å ta ned risikoen for feil.

Typiske eksempler på “falske enkeltmannsforetak er:

- han som leverer pakker på døra med en sliten varebil,

- hun som klipper håret ditt og som leier stolen du sitter i ….eller for eksempel

- renholderen som vasker på kontoret der du jobber.

Mange av disse arbeidsfolkene har - av ulike grunner - sitt eget ENK. Men hvor selvstendige er de? Hvorfor er de ikke ansatt? Og hvordan har de det på jobb?

Skatteetaten har som en del av arbeidet med å bekjempe a-krim jobbet mye med ENK og det som de kaller lønn-næring risikoen. Målet med arbeidet har vært å redusere andelen «falske» ENK, samtidig som de får mer og mer kunnskap om risikoen.

Det nytter ikke å oppkonstruere avtaler som ikke er reelle

Skatteetaten skriver selv om dette:

Det som blir spørsmålet - og som skiller lønn fra næring - er om ENK’et, i forhold til oppdragsgivers virksomhet, driver for egen regning og risiko. Dette skal vurderes konkret ut fra forholdet mellom partene. Det hjelper altså ikke hva som står på papiret, det avgjørende er de faktiske forholdene som gjelder mellom ENK og oppdragsgiver. Dette har vi sett flere eksempler på i praksis, altså gode og ryddige avtaler, gjerne laget med profesjonell hjelp, men som ikke gjenspeiler de reelle forholdene. I slike tilfeller ser vi da forbi avtalen.

Egen regning

Må dekke kostnadene i forbindelse med virksomheten.

Egen risiko

Kontraktsmessig ansvar, utførelse og dekke et eventuelt underskudd.

«En typisk forskjell er at en ansatt har plikt til å stille sin arbeidskraft til disposisjon, men at han ikke har ansvar for resultatet av innsatsen. Selv om en helhetsvurdering skal finne sted, er det sentrale etter praksis om skattyteren har ansvar for arbeidsresultatet, jf. Rt. 2002 s. 996 Skoog Hedrén […]»

~ Frederik Zimmer, Lærebok i skatterett, 9. utgave, Universitetsforlaget, 2021

Momenter som etter omstendighetene trekker i retning av virksomhet (basert på Skatte-ABC)

• ENK står ansvarlig overfor oppdragsgiveren for arbeidsresultatet, slik at han har resultatansvar/reklamasjonsansvar

• ENK har flere oppdragsgivere samtidig eller etter hverandre

• oppdragsgiver dekker ikke ENK-ets kostnader i tillegg til godtgjørelsen for selve arbeidet

• ENK holder materialer mv.

• ENK har egne driftsmidler

• ENK har egne ansatte

• oppdraget omfatter bare et bestemt arbeid

• oppdraget er ikke bare tidsavgrenset

• ENK har ikke krav på flere oppdrag fra oppdragsgiver

• ENK har ikke krav på vederlag etter at oppdraget er avsluttet

• avregning skjer i fast beløp og ikke per tidsenhet

• ENK har rett til å stille med andre enn seg selv personlig

• for bierverv; at ENK for øvrig er næringsdrivende

• ENK har eget kontor/produksjonslokaler mv.

• oppdragsgiver har ikke faglig instruksjonsmyndighet over hvorledes oppdraget skal utføres

• oppdragsgiver har ikke administrativ instruksjonsmyndighet over hvorledes oppdraget skal utføres

Hva kan du som oppdragsgiver gjøre?

Du kan opprette skriftlig avtale med underleverandøren - noe som ikke er et krav, men det vil sikre notoritet. Kunnskapskontrollene viste at kun 20 % av alle ENK-ene Skatteetaten undersøkte hadde skriftlig avtale

• Du kan be om spesifisert faktura fra underleverandøren. Dette kan gjøre lønn/næring vurderingen enklere for oppdragsgiver.

• Før du inngår en avtale kan det være lurt å gjøre en bakgrunnssjekk av ENK-et (f.eks. mva registrering)

• Du bør også å lage en rutine for vurdering av nye ENK som underleverandør:

• Når du mottar faktura fra ENK må du forsikre deg om at vilkårene for næringsvirksomhet er oppfylt, ellers risikerer du å bli holdt ansvarlig som skattemessig arbeidsgiver.

Hva gjør Skatteetaten hvis du ikke overholder reglene?

• Kan fremskaffe faktiske opplysninger ved arbeidsgiverkontroll

• Kan endre enhver skattefastsetting når fastsettingen er uriktig.
  Hvis vederlaget anses som lønn på et oppdrag, er at man pliktig å trekke skatt etter skattekort

• Kan ilegge ordinær tilleggsskatt hvis uriktige eller ufullstendige opplysninger

• Skjerpet tilleggsskatt eller anmeldelse

• Tvangsmulkt ved manglende a-meldinger.

Hva kan innehaver av ENK gjøre?

Er du innehaver av ENK og det er klart at du driver selvstendig virksomhet bør du utarbeide skriftlige avtaler og ha ryddige og beskrivende fakturaer.

Les mer om lovvedtaket som beskriver regelendringen fra 1. januar 2024.

Viktige dommer / rettskilder mv. på området

Høyesterett:

• Bye-dommen (Rt-1994-1064 / UTV-1994-828)
• Fabcon-dommen (Rt-2000-1981 / UTV-2001-11)
• Skoog Hedrén-dommen (Rt-2002-996 / UTV-2002-1185)
• Se Skatte ABC emnet «Virksomhet – allment» og «V-9-3.2 Avgrensning motarbeidsinntekt utenfor virksomhet» med videre henvisninger til aktuelle dommer mv. for ulike bransjer. For eksempel henvises det til Bjerkås-dommen (LB-1994-2896 UTV-1997-47) under temaet «Budbil».
• Se også SKD sin prinsipputtalelse «Grensedragningen mellom arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende» fra 2014, med hovedfokus på særlige spørsmål som kan oppstå ved oppdrag utført innenfor omsorgsbransjen.
• Det finnes også flere bindende forhåndsuttalelser på området.