Hvilken type eier er du?

Hvilken type eier er du?

Når du starter et selskap sammen med andre medeiere er dette ofte et tema man ikke er bevisst på. Eierskapet kan være tilfeldig i forhold til hvilke personer du liker å jobbe sammen med. Etter hvert oppdager du at alle har litt forskjellig forutsetning for å bli med som medeier i selskapet. Konsekvensene av dette kan i en senere fase skape store utfordringer og i verste fall ødelegge selskapet eller den opprinnelige drømmen du hadde når du startet.

Det snakkes mye om å bygge et godt team. Imidlertid er det ikke mange som ser likheten med eierskap og team når man starter som medeiere. Da ser man bare flere eiere som sammen skal bygge bedriften uten å vurdere om man er et godt varig team med samme forventninger.

Etter min erfaring finnes det flere type eiere:

1. Utvikleren og verdiskaperen.
   Vedkommende ser på muligheter for å skalere og vokse gjennom andre mennesker. Den som hele tiden liker å utvikle og skape en større virksomhet og større verdier. Ofte er planen på et eller annet tidspunkt å selge virksomheten.

2. Livsverket.
   Dette er personen som ønsker å skape livsverket sitt. Ofte er det eier som har alle roller i selskapet (eier, styreleder og daglig leder) og identifiserer seg med selskapet som person. Da ønsker du selv å lede bedriften og ikke overlate ledelsen til andre. Vedkommende har heller ikke planer om å selge bedriften, og vil helst ikke ta inn flere på eiersiden.

3. Trygghet.
   Jeg vil skape meg en god bedrift som tjener penger og hvor jeg kan drive uten for mange bekymringer. Ønsker ikke å bli større enn nødvendig. Vedkommende ønsker heller ikke å ta risiko.

4. Arbeidsplassen min.
   Jeg vil sikre meg en jobb og arbeidsplassen min i framtiden. Det gjør at jeg føler meg en del av fellesskapet. Som regel er vedkommende selv ikke bevisst på at man egentlig kun ønsker en jobb. Virkeligheten kan være overveldende når man opplever hvilken risiko det er og arbeid som kreves ved oppstart av selskap.

Det finnes også flere andre eksempler på eiertyper. Det er ikke noe negativt i noen av disse typene. Utfordringen består når du blander flere forutsetninger for eierskap uten at du er bevisst på dette. Du tror automatisk at alle har samme motivasjon og drivkraft som deg selv når du skal bygge selskapet.

Det er når du møter motstand i veksten, ønsker å invitere inn nye aksjonærer, finansiering, ekspansjon, videre strategidiskusjoner og må foreta nye veivalg du ser forskjellene i ambisjoner, forventninger og ønske om å ta risiko. Det kan lett ende i grunnleggende diskusjoner som kan bremse eller stoppe utviklingen av selskapet.

Et eksempel på fire venner som starter selskap sammen.

Kari, Per, Anne og Ivar starter et selskap sammen. Kari har alltid drømt om å starte egen bedrift. Etter en lang periode med drømmer og planlegging fant hun Per som også drømte om å utvikle egen virksomhet. Sammen fant de tonen og ble enig om å starte firma sammen.

Både Per og Kari hadde noen venner som de likte veldig godt og som de mente kunne bli en god match å starte sammen med. De tok derfor kontakt med Anne og Ivar og hørte om de kunne være med på å starte firma sammen med dem.

Alle var enige om målet - å bygge et selskap med tjenester de mente var behov for i markedet. De bestemte seg for å dele eierskapet på alle fire så de gikk inn med totalt kr 100.000,- i aksjekapital og 25 % eierskap hver. Alle var venner så de kjente hverandre godt og behøvde ikke snakke mye om forventninger de selv hadde da de var enig om målet.

Ivar - bare en jobb

Etter seks måneder følte de at Ivar ikke hadde samme fokus som de selv. De andre jobbet lange dager og i helger mens Ivar hadde familie og ønsket å prioritere denne. "Det var ikke dette som var planen", sa Ivar. "Jeg ble med fordi jeg mente dette kunne bli en mye bedre jobb en det jeg hadde. I tillegg ønsket jeg meg noe eget hvor jeg kunne få en bedre lønn senere".

Etter noen flere måneder, kom det plutselig en oppsigelse fra Ivar. Han hadde den siste måneden søkt seg en ny jobb. Alle var skuffet og ble enig om å fordele aksjene hans mellom seg. Da de andre ba om å overta aksjene hans, svarte Ivar at han fortsatt ville være aksjonær videre da han hadde tro på at de ville komme til å klare det og selskapet ville lykkes.

Når de konfronterte han med at eierskapet var forutsatt av at han aktivt jobbet i selskapet, svarte han at han hadde ikke forstått det slik. Han ville derfor ikke selge aksjene sine.

Anne - fornøyd med at vi tjener penger

Etter et år og mye slit, begynte selskapet å tjene penger. De hadde fått mange nye kunder og nå klarte de å levere 15 % resultatmargin på bunnlinjen. Anne var veldig fornøyd og glad hun hadde blitt med Per og Kari i selskapet. Nå ble slitet hennes belønnet. Alle kunne nå heve en bedre lønn enn de selv hadde tidligere i sine vanlige jobber. I tillegg hadde de ansatt 5 personer og var nå 8 ansatte i selskapet.

Per og Kari ønsket nå å starte nye avdelinger 3 andre steder i Norge. Anne mente det ikke var nødvendig da de nå hadde oppnådd det de drømte om når de startet selskapet. Vi kan nå vokse gradvis her vi er og tjene gode penger. "Hvis vi skal vokse flere steder i Norge må vi ta opp mer lån i banken og garantere privat for dette. Jeg vil ikke risikere min privatøkonomi og er fornøyd slik det er nå" svarte Anne.

Videre vekst eller ta ut penger i aksjeutbytte?

Ivar som hadde forlatt selskapet forlangte nå at selskapet skulle gi et aksjeutbytte og skapte store diskusjoner internt. Han satt fortsatt i styret hvor alle fire eiere satt. Flere styremøter hadde tema om utbytte og det ble derfor mye støy og ubehagelige styremøter. Han ønsket heller ikke at selskapet skulle vokse videre da de nå tjente penger.

Per og Kari fikk med seg Anne og sørget for at Ivar ble valgt ut av styret på årets generalforsamling. Anne aksepterte at de startet nye avdelinger forutsatt at hun ikke behøvde å stille garantier, og kunne fortsette sin jobb som før i selskapet.

Per og Kari pantsatte huset sitt og stilte garantier for nødvendig kapital så de kunne starte nye avdelinger. De mente begge dette var avgjørende for at firmaet skulle ha en sikker framtid. De måtte bli større da de var for sårbare i forhold til større konkurrenter.

De neste to årene ble fortsatt preget av mye arbeid og selskapet vokste gradvis og tjente penger. Per og Kari hadde mange samtaler og tok mange avgjørelser selv i løpet av denne perioden. De opplevde at Anne ikke engasjerte seg i utviklingen og styremøtene ble derfor mer preget av at de forsøkte å oppdatere Anne om status og planene videre.

Kari - vekst ut av Norge?

Nå var tiden kommet til at Kari ønsket å ta det neste skrittet videre i utviklingen. Det er et stort marked i Skandinavia og vi må etablere oss i Sverige og Danmark. La oss få inn eksterne ressurser i styret. Vi kan finansiere ekspansjonen med en emisjon og hente inn ny kapital sammen med finansiering i bank. Vi er nå blitt totalt 50 mennesker på 4 steder i Norge og har mulighet til å utfordre de større konkurrentene våre.

Nå opplevde Kari at verken Anne eller Per likte ideen hennes. "Nå har vi lykkes - alt vi har gjort har blitt en suksess. Vi har ikke lenger behov for å bli større" sa Per. Anne var enig og var glad for at Per hadde tatt til "fornuften". Ingen av dem hadde behov for noe mer.

Hele ideen var jo at de skulle sammen drive selskapet og ikke trekke inn andre eiere. Det ville ødelegge hele tankegangen og ideen på hvorfor de startet selskapet sammen.

At Kari som daglig leder nå vurderte å ansette en ny daglig leder så hun kunne fokusere på veksten videre, sjokkerte både Per og Anne. De følte at hun nå svek dem (og vennskapet) med slike tanker.

Kari - hvor går veien videre?

Kari benyttet alle anledninger og vinklinger til å diskutere videre vekst for selskapet. Stemningen internt ble forsuret av disse diskusjonene og styremøtene ble ubehagelige.

Situasjonen var fastlåst. Alle var frustrerte. Kari opplevde at drømmen hennes ble knust og mistet totalt gnisten for å jobbe videre.

Hva skjedde videre? Hvem var vinneren i situasjonen?

Kanskje Ivar - som fant ut at dette var et godt tidspunkt å selge aksjene sine til en stor gevinst som gjorde at han kunne betale ned huslånet sitt, kjøpe både hytte og leilighet i Spania.

Kari ønsket å kjøpe aksjene til de andre. Det var umulig da prisen de forlangte for aksjene sine ikke var mulig for Kari å finansiere.

Ivar hadde solgt aksjene sine til et større selskap som ønsket seg inn i markedet. Anne fant ut at dette var kanskje en god anledning for henne å selge også. Hun var redd for hva som ville skje med firmaet videre, og følte at det var det tryggeste for henne å selge nå.

Til slutt solgte Kari aksjene sine mot å bli med et år videre i overgangen med ny eier. Per beholdt aksjene sine.

Refleksjon:

• Vi alle har en indre kraft som driver oss når vi skal oppnå noe. Det kan være en drøm, en situasjon vi ønsker bort i fra eller til. Vi er ikke alltid bevisst på hva som er vår egen drivkraft? Vet du hva som er din?

• Jeg opplever ofte at det er tilfeldig hvem som sitter på eiersiden når mange firmaer startes. Har du selv vært bevisst på hvem du startet firma sammen med? Hvilke erfaringer har du gjort deg med dette?

• Hvis du kjenner personene godt, kjenner du kanskje ikke den enkelte drivkraften og motivasjonen som personen har for å være med. Hvordan skal du selv bruke noe tid for å avklare om det passer inn med din egen?

Hva gjør du når du oppdager at forutsetningene for eierskapet er helt forskjellig fra det du trodde?

Jo tidligere du tar diskusjonen internt, og dere blir bevisst på deres egne forventninger - jo lettere er det å finne løsninger. Hvis det går for langt, går det utover både vennskap og bedriften.

Selv har jeg tidligere vært med i slike samtaler som en tredjepart for å finne løsninger i mellom aksjonærer.

Ofte er også en aksjonæravtale et godt verktøy for å løse situasjoner som kan oppstå senere. Det blir ofte glemt i begynnelsen når alle er enige, starter bedriften, og står klar sammen til å oppnå målene de har drømt om.